I år begynte 1582 nye 1. klassinger i bærumsskolen. Enkelte har i forbindelse med valgkampen forsøkt å så tvil om Høyres skolepolitikk er til det beste for disse barna.

Det er slått ettertrykkelig fast at Bærum har landets beste skoler – det er bekreftet år etter år gjennom de nasjonale prøvene. I tillegg til at elevene er flinke trives de på skolen. De trives både med sine lærer og sine medelever. Dette kommer ikke av seg selv, men av at vi har utrolig mange dyktige lærere!

Det betyr også at vi som politikere gjør mye riktig – vi må prioritere og resultatene viser at vi de prioriteringene vi har tatt er riktige. Noen av disse er:

• Etter- og videreutdanning av lærere, lederutdanning av rektorer og inspektører,
• Skolebibliotekarer
• Miljøarbeidere på ungdomstrinnet,
• Ekstra undervisning i engelsk

I tillegg vil jeg nevne at vi har prioritert å opprettholde våre tre alternative skoler og Haug skole. Alt dette er med på å bidra til at undervisningen blir bedre for elevene i bærumsskolen.

Men, skolen kan alltid bli bedre. For å sørge for at kvaliteten på undervisningen holder topp nivå, har vi i kommunebudsjettet prioritert å opprette et team med ”super-pedagoger” som trår til for å bistå skoler og klasser ved behov.

I Bærum Høyre er vi opptatt av kvaliteten i undervisningen og vi vil fortsatt prioritere basisfagene – norsk, matematikk og engelsk. Bærum Høyre vil fortsatt satse på den gode læreren – som ser elevene – og gir kvalitet i undervisningen. Vi skal ha kvalitet i alle ledd. Jeg husker med glede min egen frøken Due som var min lærer i 1. – 6. klasse. Hun var inderlig tilstede for hver eneste en av de 30 elever som gikk i klassen. Hun var tydelig, klar og pirret vår nysgjerrighet. Vi fikk karakterer og kyndig veiledning.

For fortsatt å ha en mulighet til å ta de rette grepene i skolen må vi prioritere. Jeg ser frem til den dagen vi kan prioritere bort servering av den lovpålagte frukten i ungdomsskolen som er en stor skolesatsing fra den rød-grønne regjeringen. Dette er en lovpålagt oppgave som koster 3,5 millioner kroner hvert år. For disse midlene kunne vi sendt 30 lærere i året på videreutdanning eller hatt enda en time undervisning i engelsk for elevene. Dette er to alternativer til hvordan vi kan bruke 3, 5 millioner kroner i bærumsskolen. Jeg kan garantere at Bærum Høyre ikke ønsker å prioritere frukt i stedet for kunnskap og innhold i skolen.

Nå er det på tide med en storsatsing på ungdomstrinnet! Derfor har vi i Bærum Høyres program vedtatt å opprette temaskoler/linjer på ungdomskolene. Vi har utrolig mye flott ungdom i Bærum – de har mange interesser vi mener de skal få videreutvikle på skolen. De skal få muligheten til å fordype seg i blant annet teknologiske fag, språk, praktiske og estetiske fag. Vi er allerede i gang med dette arbeidet. I august i år startet vi landets første teknologilinje på Hundsund ungdomsskole. Dette er en satsing jeg ser frem til å følge videre.

Jeg unner alle de 1582 1.klassingene sin egen frøken Due, og kan garantere at Bærum Høyre alltid vil stå på slik at de får en god og kunnskapsrik skolegang så lenge de er elever i bærumsskolen. Det vil ikke bli ett eneste hvileskjær.

I Bærum Høyre er vi svært opptatt av at elevene får muligheten til å fordype seg i de fagene er der spesielt opptatt av. Derfor er vi svært stolte av at landets første teknologilinje åpnet i dag.

 30 spente elever tok fatt på starten av en utdannelse spekket med spennende temaer innen teknologi. Men, dette er kun den første av en rekke spesiallinjer i våre ungdomsskoler.

 Ungdomsskolen har i alt for mange år falt mellom “to stoler” – barneskolen og videregående skole. Nå er det ungdomsskolens tur, og med opprettelsen av denne teknologilinjen gjør vi nå noe helt konkret og nytt for å nå de ungdomsskoleelevene som har et sterkt ønske om å fordype seg i nettopp disse fagene. Dette er et nybrottsarbeid jeg er svært stolt av.

Bærum Høyres mål er at vi kan utvide dette tilbudet innenfor teknologifag, men også innen andre fag som f.eks. språk, praktiske fag og estetiske fag. Dette sier vi mye om i skolemeldingen som ble vedtatt i Sektorutvalgets møte i mai.  I Bærum har vi utrolig mye flott ungdom som har mange interesser. Dersom de får utviklet og dyrket disse gjennom kunnskap i skolen, blir ungdomsskolen mer interessant for elevene. Bærum kommune tar ungdommen på alvor med slike grep i utdanningen som vi tar her.

Jeg er veldig glad for at vi har lyktes med å nå så mange elever som har et sterkt ønske om å fordype seg i teknologiske fag. Når så mange som 56 elever kjempet om 30 plasser viser det helt tydelig at vi har “truffet planken”.

Det vil nå bli arbeidet intensivt for at flere elever skal ha muligheten til å fordype seg i de fagene de er spesielt opptatt av.

 Vi lar regjeringen pusle med valgfag for å gjøre ungdomsskolen mer interessant – vi tar elevene på alvor og sørger for at de skal ha en mulighet til å fordype seg skikkelig i temaer de brenner for og har spesielle evner i.

Kunnskapsministeren har endelig levert den lenge etterlengtede ungdomsskolemeldingen. Resultatet var til dels svært skuffende.  Det er ikke mangel på valgfag som er rette “medisin” for å heve interessen på ungdomsskolen.

I Bærum går vi en helt annen vei for å øke elevenes interesse. Som ett eksempel er teknologilinjen som startes opp på Hundsund fra skoleåret 2011. Her får de elevene som ønsker å fordype seg i teknologifag en mulighet til å gå i “dybden”. Undervisningen vil også bli mer interessant ved at skolen og lærere trekker inn folk utenfra som for eksempel fra Norsk Romsenter for å delta i undervisningen. Dette er veien å gå Halvorsen!

I tillegg har Bærum Høyre vedtatt i sitt program å åpne for flere temaskoler. Vi ønsker å la skolene få spesialisere seg innen teoretiske, kunstneriske, estetiske og kreative fag. På den måten kan elevene velge skoler som kan tilby fagretninger elevene syntes er interessante. På sikt vil dette også stoppe frafall på videregående skole ved at elevene har fått med seg de grunnleggende ferdighetene i fag de “må ha” på en måte de syntes er interessant. Tilfang av lærere og gode fagmiljøer vil også være en gevinst at dette.

En bedring av rådgivingstjenesten på ungdomsskolene er også helt avgjørende. Derfor har vi i Bærum satt i gang et samarbeid med næringslivet for å gjøre rådgivingen til elevene mer relevant og praktisk. Det er bedriftene og et stadig skiftende arbeidsmarked som hvet “hvor skoen trykker”, som hvet hva som trenges av kunnskap og kompetanse for å lykkes i de ulike yrkene. Det er også næringslivet som hvet mest om hva som vil bli behovet og som ser nye muligheter og nye yrkesgrupper i fremtiden.

Dette er veien å gå Halvorsen – ikke to timer valgfag!

I disse dager er russen på full fart rundt ute i gatene hvor de feirer at de snart er ferdige med 13 års skolegang. De er glade og forventningsfulle – la oss håpe dette blir en god feiring for hver eneste en.

13 års skolegang er over og om noen få uker – etter russefeiringen  – skal de igang med eksamen! Det har flere ganger vært diskutert og utredet muligheten for å endre tidspunktet for eksamen til før russetiden. Det syntes jeg er en svært god idé og støtter derfor fullt ut at Høyre i sitt program har vedtatt å flytte eksamen til før 17. mai. På den måten tar vi elevene på alvor og gir alle elever en sjanse til å kunne konsentrere seg bedre om eksamen. Det vil bli en roligere eksamensoppkjøring  og flere elever vil oppnå bedre resultater.

En undersøkelse fra 2005 viser at 37 prosent, eller nesten 4 av ti elever, sier de møter dårligere forberedt på grunn av russefeiringen. Utdanningsdirektoratet har uttalt at de ikke kan tilpasse seg russens behov og at eksamen neppe byr på problemer for motiverte elever. Jeg oppfordrer Kristin Halvorsen til å lytte til foreldre og elever, og endre eksamenstidspunktet.

For noen år siden møtte ungdommen som nå er russ opp til sin første skoledag. Også da forventningsfulle og klare til å lære å lese, skrive og regne. Nå står de i startgropen og er snart på vei ut i en ny verden. Ungdommen i Bærum er flott, og de aller fleste som nå er på vei ut i verden har med seg en svært god ryggsekk full av kunnskap, ideer og klare mål for livet. Kunnskapen har fylt seg opp både gjennom skolen, engasjerte foreldre og gode oppvekstmiljø. Dette er også tiden hvor vi som foreldre må ”gi slipp” og være klare til å se resultatene av den oppdragelsen og de verdiene vi har gitt barna våre.

Personlig er jeg imponert over og stolt av bærumsungdommen. De skal nå ut til universiteter, høyskoler og andre utdannelsesinstitusjoner i inn- og utland, for å bli gode lærere, snekkere, rørleggere, leger, ingeniører, jurister, arkitekter, dansere og skuespillere. I et levende og godt samfunn har vi har behov for all den kunnskapen de alle tilegner seg.

Over hele Bærum ruller nå årets russekull ut på veien, festglade, forventningsfulle og i nypussede busser. Busser de har brukt flere år på å gjøre i stand. De har hatt dugnader, egne jobber og andre måter tjent penger til tiden de nå endelig opplever. La oss alle håpe det blir en trygg og god russefeiring for alle sammen.

Bærum Høyre er opptatt av skole. Vi prøver å se fremover, søke ideer og gode råd slik at skolen utvikler seg og blir enda bedre for alle våre elever. Bærum har landets beste skole, og det skal vi fortsatt ha. Det fortjener våre barn og unge.

Vedtaket i Bærum Høyres program om å ”vurdere innføring av karakterer i 5. klasse” har skapt stor debatt. Det er flott. Jeg registrerer at svært mange er enige i og positive til karakterer i bærumsskolen fra 5. eller 7. klasse. Det er jeg naturligvis glad for. Andre er svært uenige og ønsker ikke dette i det hele tatt, ut i fra mange ulike argumenter. Karakterer i barneskolen er ikke fremmed og nytt. Vi er mange som har fått karakterer i grunnskolen fra 6. klasse, og mange også på enda tidligere klassetrinn.

Vi har et svært godt vurderingssystem i grunnskolen i Bærum. Det er ikke aktuelt å foreslå karakterer i stedet for, men i tillegg til den vurderingen som blir gitt nå. Det ikke er lov å gi skriftlige karakterer i barneskolen i dag, og Bærum Høyre vil naturligvis ikke oppfordre noen til å bryte loven. En muntlig veiledende karakterer kan derfor være en mulighet.

Høyre har alltid vært opptatt av hva elevene lærer på skolen. Ikke hva vi tror de lærer, men hva vi vet de lærer. I 2000 fikk vi presentert den første internasjonale PISA undersøkelsen som avslørte at Norge havnet ”midt på treet” når det gjaldt elevenes prestasjoner sammenlignet med andre land. Finland lå, og ligger fremdeles, helt på topp. Da disse resultatene ble kjent startet kunnskapsminister Kristin Clemet det såkalte kunnskapsløftet, som tok til å virke i 2006. Kunnskapsløftet fokuserer på en sterkere oppmerksomhet på elevenes læringsresultater og en styring mot kompetansemål i lesing, skriving, matematikk og andre fag. I tillegg fikk lærerne en mye større innflytelse og ansvar for å nå målene som ble satt. Vi ser nå at dette virker. Skoleresultatene over hele landet er blitt bedre, og Norge er nå, etter flere år med stadig dårlige resultater, tilbake på det nivået som rystet skole-Norge i 2000. Det jobbes beinhardt over hele landet for å bedre skolen. Kunnskap om resultater hjelper!

Dyktige lærere og ansatte i skoleledelsen er det aller viktigste for å oppnå gode resultater. Disse har vi mange av her i Bærum. I tillegg kan jeg ramse opp en rekke tiltak vi gjør lokalt som bidrar til å gjøre vår skole til den beste i landet. Målet er at vi til tross for stadig trangere økonomiske rammer med Stoltenberg-regjeringens utforming av det kommunale inntektssystemet, skal ha en mulighet til å beholde disse tiltakene, også i fremtiden.

For å bedre bærumsskolen ytterligere, ser Bærum Høyre derfor med stor interesse på at OECD i sine råd til norsk skole, anbefaler at norske elever tidlig i opplæringen må få en bedre forståelse av hva som forventes av dem. De internasjonale ekspertene anbefaler rett og slett at norske elever allerede på barnetrinnet må få en innføring i hva tallkarakterer betyr. I Sverige er det nylig lagt frem statistikk og forskning som viser at elever med svake forutsetninger har stort utbytte av tydelige tilbakemeldinger i form av karakterer. Svenske myndigheter vedtok høsten 2010 å innføre karakterer på 6. årstrinn. I Finland gis det adgang til å bruke karakterer som et supplement til vurderinger.

Bærum Høyre mener at en vurdering av å innføre muntlige veiledende karakterer er en del av den videre satsingen for en enda bedre skole i Bærum. Vi har også mange andre forslag vi ser frem til å følge opp. Bærum Høyre vil alltid være på hugget for hele tiden å videreutvikle skolen til å bli enda bedre.

“Full barnehagedekning” er lovpålagt.   Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.

Dette betyr altså at dersom barnet er født 1. september eller senere har man – etter loven – ikke krav på barenhageplass og barnet kan ha fylt to år før en barnehageplass blir tildelt. 

Jeg skjønner derfor svært godt at mange foreldre føler seg lurt av den rød-grønne regjeringen som påstår at de har sørget for “full barnehagedekning”. I Bærum Høyre har vi i en årrekke jobbet intenst for å få en reell full barnehagedekning.   Det har derfor vært et enormt “trøkk” på bygging av nye barnehager i kommunen. Dette har ført til at det i fjor var flere hundre barn som fikk tildelt plass i våre barnehager enn de som etter loven hadde krav på plass. Det syntes jeg er flott.

Men, dette har også kostet svært mye penger. Med de stadig trangere økonomiske rammene fra statlig hold og Stoltenberg- regjeringens utforming av det kommunale inntektssystemet har vi en stor trussel mot vårt mål. Bare de to siste endringene av kommunens skatteandel, fra 50 til 40 %, koster kommunen 120 mill. kr. hvert år.

I forbindelse med det siste budsjettet som ble vedtatt i kommunen var vi derfor nødt til å gå til det skrittet at vi nå må “trekke pusten” og se ann  hvor mange plasser vi egentlig har behov for, og råd til,  å bygge. Det står ikke på lysten til å fortsette utbyggingen til vi har oppfylt vårt eget mål – Høyres mål – om en reell full barnehagedekning. Det står på økonomien!

For oss i Høyre er det ikke viktig om det er kommunen eller private aktører som driver barnehagen. Poenget er at det skal være et godt tilbud til barna.I Bærum har vi et godt samarbeid med de private barnehagene og har vært helt avhengige av disse for å nå målet.  Derfor er det også viktig for oss med likebehandling av de private og kommunale barnehagene.  

Tirsdag kveld hadde Sektorutvalg Barn og unge møte hvor en av sakene var retningslinjene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Høyre foreslo å etablere fire telletidspunkter i året for de private barnehagene slik at de skal få betalt for de barna som faktisk går i barnehagen og ikke får betalt etterskuddsvis etter ett telletidspunkt. En forutsigbar økonomi er viktig – også  for de private!

For å oppnå et mål om flere barnehageplasser og en likebehandling av de private og de kommunale barnehagene ville det derfor vært fint om alle partiene hadde støttet vårt forslag. Det var derfor trist at Arbeiderpartiet sammen med SV og Rødt anket flertallets vedtak inn for Formannskapet.

Kveldens kamp mellom Stabæk og Vålerenga blir spennende. Jeg satser på mange mål og seier til Stabæk. Men, før kampen blåses i gang skal Stabæks prosjekt Del Drømmene markeres.

Stabæk Fotball har et stort hjerte for sitt nærmiljø og for alle som trenger en liten oppmuntring i hverdagen. Dette er hva Del Drømmen handler om. Ved å være med på prosjektet sørger vi for å gi de som trenger en liten oppmuntring et lite avbrekk i hverdagen med fotballglede og entusiasme.

Bærum Høyre deltar med glede i dette prosjektet som handler om medmenneskelighet, hjerterom og inkludering.

Jeg ser frem til å følge prosjektet videre – og til kampen i kveld.

Les mer om prosjektet her: www.stabak.no

Staten har lagt ut til høring flere alternativer av ny E18 gjennom Bærum (”silingsrapporten”). Ett alternativ mangler: en miljøriktig trasé under bakken. I alle planrundene som vært om ny E18 i årevis, har vi i Bærum holdt fast ved at separeringen av fjerntrafikken fra nærtrafikken må innebære at fjerntrafikken går i tunnel, med noen få og kortest mulige dagstrekninger der det er helt tvingende nødvendig.

Vi minner om at jernbanen i sin tid ville ha nytt dobbeltspor med lange dagstrekninger gjennom Bærum. Det fikk vi forhindret. Miljøskadene og tilhørende samfunnsøkonomiske og andre alvorlige konsekvenser ble utslagsgivende for løsningen med dobbeltsporet i tunnel. De samme argumentene gjelder i minst like stor grad i dag for ny E18.

Det er høyst nødvendig at en miljøriktig løsning for ny E18 tas med i planarbeidet. Hvis ikke, blir trasévalget gjort på mangelfullt grunnlag. Vi viser til forbeholdene i høringsdokumentet: ”De ikke-prissatte konsekvenser omfatter landskaps- og bybildet, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljøer og kulturminner, naturressurser, lokalt utbyggingsmønster og byutvikling, regionale konsekvenser, risiko og sårbarhet.”

 Bærum Velforbund og andre med kunnskap engasjerer seg sterkt i denne saken. En systematisk gjennomgang av momentene i høringsdokumentet krever mer tid enn høringsfristen for disse gir rom for. Vårt svar nå er at en miljøriktig løsning må tas med for at valget skal kunne bli forsvarlig. Det handler om et valg med store konsekvenser. Konsekvenser som vi alle må leve med i veldig mange tiår.

Anne Lene Hojem          Bjørn Røtnes             Lisbeth Hammer Krog             Odd Reinsfelt

Leder                               Gruppeleder (H)        Varaordfører (H)                     Ordfører (H)

For en tid tilbake var finansministeren på besøk og delte ut is på Grav skole. Det var hyggelig. Men Johnsen glemte å fortelle at han og regjeringen stadig gjør det vanskeligere å drive en god skole i Bærum.

Finansminister Sigbjørn Johnsen hadde bedt ungdom landet rundt om råd. Han vil ha råd om hva vi skal leve av i Norge når oljen tar slutt.

Dette er viktige spørsmål, og noe vi alle er opptatt av. Jeg er ikke overrasket over at elever fra Bærum kom med mange og tydelige svar til Sigbjørn Johnsen og resten av regjeringen.

Statsråden besøkte altså en av våre skoler for å takke for innspillene, nærmere bestemt Grav skole. Det var hyggelig og vel fortjent overfor elvene, som fikk hver sin kroneis av finansministeren som takk for innsatsen. Det er alltid hyggelig når statsråder kommer til Bærum for å hilse på og lære.

Men det statsråden ikke fortalte elevene under besøket, var at han og hans regjering har sørget for at Bærum kommune har vært nødt til å stramme inn i sine budsjetter med i overkant av 350 millioner kroner. Rett før pinse la finansministeren og regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett, og med det forsvant ytterligere 55 millioner kroner fra Bærum. 

Regjeringen har innført et nytt inntektssystem og har gjennom dette, redusert kommunenes andel av egne skatteinntekter. Kommunene er dermed blitt enda mer avhengige av de statlige overføringene for å opprettholde sine tilbud. Det betyr at Bærum kommune stadig blir fratatt muligheten til selv å bestemme over egne skattemidler, og hvordan disse skal brukes i egen kommune. Skal vi for eksempel bruke mer på undervisning og skole? De fleste vil være enige i at kunnskap er det viktigste for fremtiden. Det er de kloke hoder og varme hender vi skal leve av, også i fremtiden. Det er de som i dag er barn og unge som skal bli de gode lærere, dyktige sykepleiere, gründere, ingeniører, jurister og arkitekter vi har behov for i fremtiden

Her i Bærum er vi stolte av at vi både har skolebibliotek og bibliotekarer på alle skolene, i tillegg til at vi har klart å beholde en ekstra time i engelsk for elvene. Dette er noe av det vi har prioritert i bærums-skolen, men som ikke lovpålagt. I tillegg har vi prioritert etterutdanning av lærere og lederutdanning av alle våre rektorer og inspektører. Vi mener dette er så viktige tiltak i undervisningen at de har vært prioritert, også i forbindelse med de kuttene regjeringen har pålagt oss å gjennomføre. Servering av frukt og grønt er derimot en lovpålagt oppgave, og vi har fått 3,5 millioner kroner av regjeringen til dette formålet! Vi ønsker fokus på kvalitet og innhold i skolen og ikke servering av gulrøtter. Jeg kan nevne en rekke gode og viktige forslag til hva vi ville prioritert i vår skole dersom vi hadde fått beholde våre skatteinntekter. Blant annet ville flere timer til spesialundervisning og et enda sterkere trykk på etter- og videreutdanning av lærere vært svært høyt på listen. Dette er kun to av alle gode tiltak vi ville prioritert, men som vi ikke har mulighet til uten å foreta ytterligere kutt, for eksempel i skolebibliotekene.

Kroneisen som ble delt ut av finansministeren er uansett spist opp, og VI står igjen med spørsmålene om hvordan vi skal få råd til å prioritere den gode skolen – også i fremtiden.

Anne Lene W. Hojem (H)

Leder av Sektorutvalg Barn og Unge

Bærum Høyre har, og vil alltid ha store visjoner for skolen. Det er det ingen tvil om. Vi kan liste opp den ene suksesshistorien etter den andre over gjennomførte tiltak som har bidratt til de flotte resultatene som viser at bærumsskolen er landets beste. Vi ønsker alltid debatten om den gode skolen velkommen!

Når dette er sagt, har vi alle en utfordring som blir vanskelig å løse i årene fremover. I løpet av 2010 overførte Bærum kommune hele 818 millioner kroner til andre kommuner via inntektsutjevningen i inntektssystemet. Dette viser hvordan Bærum kommune stadig blir fratatt muligheten til selv å bestemme over egne skattemidler. Vi går i disse dager inn i nye krevende runder i Bærum kommune hvor vi må kutte ytterligere 200 millioner i vårt kommunale budsjett. Dette er en bevisst politisk strategi fra den rød-grønne regjeringen som sørger for at kommunene stadig blir mer avhengige av de statlige overføringene for å opprettholde sine tilbud. Kommentarer som ”Høyresidens skolekutt” faller dermed på sin egen urimelighet. Ingen politiske partier eller politikere kan løpe fra dette faktum – heller ikke representanter fra de rød-grønne partiene.

Jeg undrer meg stadig over politikere som mener at det er foreldrenes utdanningsnivå som er utslagsgivende for elevenes resultater. Bærum Høyre har større ambisjoner enn som så, og mener at en god skole må skape muligheter for alle – uansett bakgrunn! Elevenes personlige utvikling, ansvarsfølelse, selvtillit og selvstendighet må stimuleres slik at de kan klare seg godt i det samfunnet de både vokser opp i. Forskning viser en sterk sammenheng mellom elevenes sosiale kompetanse og faglige læringsutbytte, i tillegg til at et godt læringsmiljø gir elevene gode muligheter til motivasjon og arbeidsinnsats. Videre viser forskning at arbeidet med å fremme dialog, lærers tilbakemelding til elever, relasjon lærer/elev og struktur i undervisningen er noe av det aller viktigste for en god skole. Dette arbeidet må fortsette også i fremtidens bærumsskole, i tillegg til etterutdanning og en fortsatt rekruttering av gode lærere.

Kunnskap skaper selvtillit. Derfor er det viktig å sørge for at elevene har med seg så mye faglig kunnskap som overhodet mulig, ikke bare for egen selvtillits skyld, men også for å gi grunnlag for mer verdiskaping og et høyere velferdsnivå. Høy kvalitet på utdanningen er helt avgjørende både for at næringslivet skal hevde seg i den globale konkurransen, og for at den enkelte skal mestre utfordringene i fremtidens arbeidsliv både nasjonalt og internasjonalt.

Sentralt i arbeidet med å oppnå målene for en skole som gir elevene den nødvendige ballast for å møte utfordringene senere i livet, er styrking av basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Dette vil Bærum Høyre alltid være opptatt av. I tillegg vil vi i Bærum Høyre arbeide for et mangfold av tilbud i skolesektoren som positivt kan bidra til at flere elever finner en skole som er tilpasset sitt behov, sine evner og sine ønsker.

Vi mener dessuten at konkurranse mellom skolene er positivt, og ønsker at skoler som utmerker seg, skal dele sine erfaringer med andre. På den måten kan flere få ta del i det gode arbeidet som gjøres av våre visjonære lærere og rektorer.

Dette er kun noe av det vi i Bærum Høyre vil kjempe for i bærumsskolen i årene fremover. Jeg kan også garantere at vi vil fortsette å arbeide mot at servering av frukt og grønt skal være en lovpålagt oppgave slik den rød-grønne regjeringen har prioritert. Vi vil fortsatt ha fokus på kvalitet og innhold i skolen og ikke servering av gulrøtter.

Anne Lene W. Hojem